Foreldre ødelegger alltid..

Hvorfor er det slik at foreldre alltid skal ødelegge? Eller, _nesten da. For det skal sies at de er gode å ha, sånn innimellom <:
Uansett. Poenget mitt er at det er veldig vanskelig å holde kontakt med venner som bor langt unna, hvis foreldrenen alltid skal stoppe en fra å møte dem. De fleste, beste vennene mine bor langt unna. Jeg har gode venner i Bergen, Karmøy, Porsgrunn, Skien, Ås, Skjetten, Trondheim, og flere steder. Hvordan skal jeg klare å holde kontakten med dem om foreldrene deres ikke lar dem møte meg? Fordi det er 'for langt unna'. Jaa, jeg skjønner jo at det er vanskelig for en i Trondheim å ta en svipptur innom Aurskog. Men, hvorfor skal det være så vanskelig å låne bort sønnen eller datteren sin for en uke?
Anyways ~ Det er egentlig ikke Trondheim jeg sikter til akkurat nå. Men, jeg tenkte jeg skulle starte med det, så dere ikke tror at den eneste jeg tenker på er Anders.. For, jeg tenker jo på mange andre også <:

Men, nå skal jeg komme til det _egentlig poenget.
Anders, bor  Ås. Det er ikke sååååå langt unna, men, det er da et stykke fordetom. På Søndag, så skal Jeg, Sandra og Stian på Kino. Hvilken film vi skal se er ikke bestemt enda. Men, jeg inviterte da med meg Anders også. For, jeg savner ham jo. Det er liek leeeenge siden jeg har sett ham ._. Sist var 22. november.
Men, han fikk ikke lov av faren sin, fordi faren hans ikke gidder å kjøre ham til lillestrøm. Og hente ham igjen. Det plager meg. rett og slett. Det plager meg, at foreldre alltid skal ødelegge slike ting.
Awkei, ikke alle foreldre. Mine foreldre f. eks, de er vel ganske så perfekte på den siden, de lar meg møte vennene mine fra hvorsomhelstilandet når som helst. Nesten når som helst. Men, jeg tror det kan ha ganske mye med at før jeg fant GS så hadde jeg et utvalg av 3-4 venner. Nå, etter at jeg har møtt de fantastiske GS'ingene så har jeg plenty av venner. Det er umulig for meg å telle dem, jeg har fått så mange gode venner ifra GS at det er utrulig at jeg klarer å holde styr på alle navnene.
Ifra GS har jeg fått mange 'små' venner, ikke som i unge, men sånne som jeg prater med innimellom, men ikke har sånn stort spesielt kjennskap til. Og jeg har fått mange 'store' venner. Mange gode venner, som er verdt å ta vare på. Og det skal GS ha takk for <:

Jeg datt litt ut av tema, men det får så være. Jeg måtte fortelle litt om hva slags inntrykk GS har gjort på livet mitt, når jeg først nevnte det liksom <:
Uansett, noen punkter om hva som har skjedd i livet mitt;

- Fått vite om flere som er bifile/homofile/panfile som jeg trodde var hetrofile.
- Funnet tilbake til hesteinteressen.
- Vurderer å ta ned hesteplakatene på rommet mitt, fordi dem ser barsnlige ut og gjør meg utilfreds.
- Fått nye venner.
- Funnet ut at vi har morsommte dobbeltnavn i familien <:
- Sjalusiiiii, Sier ikke mer.
- ødelagt håp
- gode søsken
- intressante facebookdiskusjoner
- lært 2/3 deler av Harry Potter Themesong, jobber med 3 del nå.
- irritert meg over at bloggen min er så ensidig og lite variert.
- Blitt venn med en RP-voldtektsgutteting <: 8D
- gått passe lei av egg i lillekartong
- Savner gåturene med Elise the nabokid.
- Lovet bort 365 barn til 2 personer O_O  det vil si 730 elns.
- Vært sint på Thomas Sjaatil fordi han mobber Anders.
- fått dilla på roligsanger .____.
- hatt elsk på radiosangene <3
- SAVNER PÒKEMÒNSPILLENE MINEEE D:

Duh, det ble litt flere enn jeg trodde .__. Jeg føler at jeg bør fylle inn innlegget med noen sterke meninger, så den ikke blir så "Meg-relatert"..
Men, de som kjenner meg _vet at jeg suger i å skrive meningene mine. MEN! Jeg har funnet en annen person, jeg vet om, sin blogg, der hun har skrevet en mening om 'det å komme ut av skapet' som om det er dradd ut fra hjernen min. Derfor, tar jeg meg den friheten å kopiere teksten hennes, lime den inn her og gi henne credits.

Credits til åste @ www.shindig.blogg.no

Okay, jeg må ærlig si at jeg ikke skjønner helt greia med å "komme ut av skapet", som det heter. Altså, jeg er ikke motstander av å være åpen om at man har en annen legning enn heterofil, men hvorfor skal man gjøre en så stor sak ut av det? Spør du meg gjør man det å være homofil, eller hva som helst annet, bare mer spesielt ved å ha et sånt "rituale". Det er jo ingen heterofile som står frem og sier "ehm.. Jeg må fortelle noe, men jeg er heterofil, håper ikke dette forandrer noe".
 Selv er jeg bifil/panfil/whatever, og ikke så veldig opptatt verken av å definere det, eller proklamere til hele verden at jeg er det. Jeg tar det som en selvfølge at alle skal respektere meg uansett, og ikke behandle meg noe annerledes, så hvorfor skal jeg oppføre meg annerledes fordi jeg har en annen legning? Ved å oppføre seg annerledes, og "unormalt" med noe som faktisk er 100% naturlig så stiller man seg selv i en sårbar posisjon, og fremstår som om man faktisk ikke synes legningen sin er så normal at den ikke trenger presentasjon. For hadde man syntes at det var like "normalt" å være bifil/homofil/whatever, så hadde det ikke trengt en annen presentasjon enn om man var heterofil.


Men spør du meg burde det ikke eksistert definerte legninger i det hele tatt, det skaper bare rot, og ingen kan noensinne være 100% sikre på hva de er. Legning har mye med miljø å gjøre, og de fleste hadde nok hatt en tilbøyelighet mot bifili dersom det hadde vært det naturlige hele tiden. Det er en grunn til at (nesten) alle vokser opp og tror de er heterofile, det er fordi det er det som er "naturlig". Hadde det vært forventet at man skulle være bifil, ville flere blitt det også, selv om noen også hadde funnet ut at de hadde en annen legning, akkurat slik som det er i dag.